Högmod går före fall

Mina Adampour sier i en kronikk i Aftenposten at hun er stolt av å være konservativ muslim.

Hvorfor skal man være stolt av å være religiøs? Er det noe å skryte av at man ber fem ganger om dagen? Er det en slags prestasjon å tro på en gud og leve etter et religiøst regelverk? Det kan vel ikke sammenliknes med å vinne femmila i OL! (som man absolutt kan være stolt av)

Mina forstår ikke norsk mentalitet eller kristendom selv om hun skriver aldri så godt norsk. Nordmenn liker ikke for mye stolthet. Og Vårherre hverken liker eller trenger stolthet. Selv vi, som ikke er kristne, har skjønt det. Ydmykhet er stikkordet for norske kristne, ikke stolthet. Stolthet fører til undergang og hovmod står, som kjent, for fall.

Adampour forstår ikke dette. Hennes gud vil at hun skal være stolt. Forøvrig liker jeg ikke at hun bruker begrepet Gud, hennes gud heter Allah og denne betegnelsen bør hun bruke isteden, hun som er så stolt av sin religion.

Stolthet og krenkelse henger nøye sammen. Har man først bygget seg opp et selvbilde som er basert på grunnløs stolthet så er det lett å føle seg krenket hvis noen påpeker at grunnlaget både er tynt og oppblåst.

document.no